AA

Bruk Ctrl og + eller Ctrl og - for å justere tekststørrelsen

ctrl
+
ctrl
-
Matglede er ingen selvfølgelighet

Glede

Matglede er ingen selvfølgelighet

For meg har mat fått en helt annen betydning. Mat har gått fra å bare være næringsstoffer til å bli noe av det viktigste i livet. Med kunnskap og livserfaring blir man klokere.

Iselin Bogstrand

Matfaglig ansvarlig

Sist oppdatert: 02.06.2017, 09:55

Publisert: 01.06.2017, 14:23

Kunnskap er egenmakt

Jeg tror de aller fleste som søker ernæringsstudier er over gjennomsnittet opptatt av matens betydning for kroppen. Forhåpentligvis har de fleste som har studert ernæring gått fra et fokus på matens betydning på det ytre, til å heller se på viktigheten av matens betydning for en god helse.  

Kunnskap om hvordan kroppen faktisk fungerer gir rom for rasjonelle tanker som gjør deg mer mottakelig til å ta bedre valg. I et samfunn med overflod av feilkunnskap om mat i sosiale medier og presse gir det en trygghet å sitte på den riktige kunnskapen. Heldigvis er det slik at det å spise sunt er ganske enkelt og langt mindre komplisert enn hva man kanskje får inntrykk av.

Et sunt liv innebærer mye mer enn sunn mat

Det å derimot leve sunt er litt mer komplisert. Det innebærer så mye mer enn bare det å spise sunt og å være i aktivitet. Det å leve sunt handler om å leve et liv som er godt for både kropp og sjel. Kroppen er stedet der sjelen skal leve, der du lever. Så den må vi ta vare på. Så enkelt er det. Hva som gjør sjelen glad er litt mer komplisert, og fasitsvaret har jeg ikke. Det er vel forskjellig fra person til person. Men en ting har jeg erfart – det å spise mat kun basert på matens sammensetning av næringsstoffer gir ingen matglede. Det å spise god mat sammen med de du er glad i gir matglede.

Rynket på nesen av rundstykker harde som murstein

For syv år siden møtte jeg min sjelevenn. Noe vi tidlig oppdaget var at vi var veldig ulike. Ulikhetene gav rom for refleksjon og tilpasning. Da vi møtte hverandre hadde jeg akkurat lagt bak meg mitt første år som ernæringsstudent. Jeg hadde fått en del kunnskap, men hadde fortsatt mye å lære. Det jeg derimot ikke lærte på studiet var viktigheten av god smak. Jeg brydde meg fortsatt mer om næringsstoffene og enn hvordan det smakte, for meg var det greit å spise så lenge det var sunt. Mannen som nå satt på andre siden av bordet var derimot ikke like enig.

Jeg husker hvor fornærmet jeg ble når mine 100 prosent fullkornsrundtstykker ikke ble godt tatt imot. Makan til frekkhet tenkte jeg - her disker jeg opp med frokost og har til og med bakt, og så sier han at han heller vil ha kjøpebrødet? Jeg ble vel kanskje såpass brydd fordi jeg innså at han hadde rett… Man kunne virkelig ha slått noen i hjel med de rundstykkene.

Når du lærer at gluten er ufarlig når du ikke har cøliaki, at litt siktet hvetemel i baksten slett ikke dreper deg, og at det er stor forskjell på å spise en sjokoladeplate og tre biter, slakker man etter hvert på tøylene. Når man i tillegg serverer mat til mennesker som er ærlig og ikke bare nikker og sier «godt» til alt når det ikke er godt, lærer man seg å både lage og sette pris på god mat.

Det nye voksenlivet som vertinne

Ulike var vi, og er vi, sjelevennen og jeg. Grunnfundamentet er likevel likt. Vi er veldig sosiale begge to. En fredag på sofaen går fint, en hel helg- nei!

Allerede tidlig i voksenlivet oppdaget jeg min indre vertinne. Vi ble paret som alltid inviterte venner på middag. Jeg oppdaget hvor fint jeg syns det var å servere gjestene god mat. Vennene ble en del av familien som jeg ville ta vare på og glede. Som jeg ville dele fine stunder rundt bordet sammen med. Middagsbordet ble et sted der vi spiste god mat, drakk vin og ble sittende resten av kvelden. Et sted der man kunne prate om alt mellom himmel og jord. Et sted der ingen dømmer og der ingen går sultne ifra.

Fra halvfabrikata til ordentlig god mat hver dag

Jeg spiste helt grei mat i barndommen, det var ikke vondt men heller ingen høydare, det skiftet mellom ferdiglaget fiskegrateng, kokt torsk, kjøttkaker, lasagne av halvfabrikata og svinesteik. Når jeg i mitt nye voksenliv oppdaget hvor godt mat faktisk kan smake vokste det frem en skikkelig matentusiast. Jeg begynte å eksperimentere med nye smaker og brukte muligheten til å lage noe nytt til så å si hver middag. Maten ble bedre og bedre. Mestringsfølelsen av å ha laget noe godt og servere det til andre og se at de også syns det er like godt som deg er uerstattelig. Middagen har nå blitt tiden under hverdagen der man nyter god mat og slapper av. Tiden der man prater sammen og legger bort telefonen.

Så for meg betyr fine stunder rundt bordet med god mat ekstremt mye for hvordan sjelen har det. Jeg har lært viktigheten av god smak, og har funnet glede av å både lage maten og spise den sammen med andre. Uten alle disse gode måltidene hadde vi ikke hatt de fine stundene. Måltidene binder oss sammen og måltidets sosiale betydning må aldri undergraves.

Hilsen en tankefull Iselin